Espen Eiborg

«Norsk kunst er veldig stille, nesten anti-urbant. I New York er det et konstant lydbrus, et lydteppe, eller det som kalles “white noise”. Etter de mange øde landskapsbildene, var det en befrielse å arbeide med mennesker. Jeg prøver å gi liv til de døde utstillingsdukkene, leke en slags Gud. Jeg er opptatt av religion, symbolikk, ikoner, engler og gudebilder.»