1963
Tina Tobiassens malerier betegnes som naiv optimisme. Og det råder et nokså klart filosofisk budskap i hennes billedverden. Troen på forandring; det å bryte ut av vaner og ta sats ut i det ukjente. Men også et tydelig fokus på tilstedeværelse, både fysisk og mentalt; det å være tilstede i ens eget liv og ta vare på øyeblikkene. Hennes metamodernistiske prosjekt ruller videre og har i hennes seneste arbeider et større fokus på historien og minner. Hva husker vi av det levde livet? Solfylte somre, gode stunder, barneglede, oppdagelser og prestasjoner – alt som et litt slørete «totalminne». Maleriene er bygget opp av akryl, kull og ørkensand. Motivene er poengterte og figurative, men innehar også en del abstrakte elementer. Bakgrunnen eller miljøet som omgir figurene minner om drømmeriske landskaper. De er ikke stedsspesifikke, men enhver betrakter vil allikevel kjenne seg igjen. Hennes åpne landskaper kan reflektere maritime miljøer, men også fungere som metafor for våre tanker og tolkninger. Man blir lett dratt inn i Tobiassens billedunivers. Det er kontrastfylt og harmonisk på samme tid. Bruken av ørkensand gir et taktilt og personlig uttrykk.  Før Tobiassen viet hele sin tid til malerkunsten var hun en dyktig grafisk designer med en rekke utmerkelser for god design. Og den grafiske tilnærmingen bærer hun med seg videre inn i maleriet. Komposisjon og balanse blir nøye vektlagt og hennes bruk av komplementære farger er med å skape spenning i bildene. Tegning er også et bærende fortellerelement som gjør at figurene står frem som individer. Figurene er preget av en viss dualisme ved at de kan virke nokså karikerte og universelle, samtidig som de fremstår med tydelig personlighet og individuelle trekk. Dermed identifiserer vi oss med motivet og vi opplever at kunsten taler til nettopp oss. Figurene er ofte i flux, de er i en slags «mellombevegelse» på vei fra én posisjon til en ny, uten noen vei tilbake - som om tiden er frosset. Tiden er et meget viktig begrep i Tobiassens malerkunst. Hun ønsker å fange nuet og formidle et budskap om øyeblikkets verdi. Tiden og nuet er et abstrakt og filosofisk interessant begrep, noe vi alle har et forhold til, men som er vanskelig å definere. Den franske filosofen Henri Bergson var svært opptatt av tid og hans verker inspirerte en hel generasjon med futurister på begynnelsen av forrige århundre. Bergsons tanke går ut på at menneskets oppfattelse av virkeligheten alltid skjer gjennom et samvirke mellom sanseoppfattelse og erindring. Når Bergson skal forklare varigheten og erindringen, bruker han ofte en melodi som bilde: En melodi er en udelelig sammenheng av forskjellige toner, toner som samtidig «peker» fremover og bakover. For å oppfatte en melodi må vi erindre de foregående toner helt til den siste tone klinger: De foregående toner, som vi erindrer, bestemmer det preg de følgende toner vil få. Og disse toner preger også de foregående; melodiens siste toner gir de første toner sin fulle «mening». Likeledes vever nåtid og erindring seg inn i hverandre; erindringen preger vår opplevelse av nåtiden likesom nåtiden preger vår erindring. Så når vi betrakter Tina Tobiassens «øyeblikksfigurer» tillegger vi dem en forhistorie (vår egen?) og en forventing om fremtiden. Tobiassen klarer å fange figuren i det Bergson benevner som simultanéité – fortid, nåtid og fremtid i ett!   Tina Tobiassen fortsetter å utforske metamodernismen i sine arbeider. Metamoderninsmen som kulturelt fenomen kan betegnes som en bevissthet om at det alltid vil finnes problemer i verden, men at om man er ærlig mot sine verdier og har tro om en bedre fremtid er det verd å fokusere på håp og godhet. Det kan lyde som radikal naivisme, men resultatet kan være selvoppfyllende. Mediene har i årtier blitt betraktet av enkelte som fryktens talerør, hvor for eksempel frykten for dårligere økonomiske tider blir selvoppfyllende profetier, ved at folk frykter for sine sparepenger og den økonomiske ballen slutter å rulle. Hun har alltid ønsket å inspirere folk gjennom sitt naiv optimisme-prosjekt og metamodernismen er på mange måter en videreføring av et slikt prosjekt som diskurs. Gode intensjoner, håp og ærlighet; en slags visualisering av dydsetikken. Maleriene til Tobiassen kan nytes som visuelle objekter, men også leses mer metaforisk. Titlene er med på å formidle budskapet. I hennes seneste arbeider er maleriene sterkere knyttet opp mot en historie, eller fragmenter av historie eller minner. Den rosa kjolen er et element som går igjen på flere malerier og gir et slags personlig tilsnitt til motivet. Ved å lese utstillingen som en slags historie ser man at denne historien endrer seg etter hvor man begynner og hvilke bilder man velger seg ut. På denne måten kan utstillingen minne litt om metafilmen Motforestilling (1972) hvor regissør Erik Løchen tar ut sin lekelyst for alvor. De fem aktene kan spilles om hverandre slik at Motforestilling får noe slikt som 120 ulike versjoner. Leser man hvert maleri som en akt har man nærmest uendelig med kombinasjonsmuligheter, særlig ettersom flere av maleriene består av åpne landskaper som gir rom for en annen refleksjon enn i maleriene med figurasjon. Maleriene er fremdeles fargesterke, men flittigere bruk av kontrasten sort/hvitt og mange av motivene er blitt mer tilslørte eller utviskede. Dette alluderer muligens hukommelse, hvordan vage minner heller innebærer ideen om en stemning heller enn konkrete detaljer. Våre minner slipes ned og pyntes på etter hvert som tiden går og maleriene representerer denne prosessen på en fin måte. Hva husker vi selv fra barndommen? Mange episoder og øyeblikk hvor vi har opplevd lykke samles i minnet som ideen om en god sommerdag. Det er en ærlig og positiv illusjon som gjør at vi holder fokus på det gode også i hverdagen.  Tina Tobiassen har utviklet sin teknikk og metode nokså mye de siste par årene, ved at hun stadig tar tak i nye erfaringer, og beveger seg ut av komfortsonen. Nye farger og fargekombinasjoner og motiver blir til på lerretene. Den rosa kjolen er blitt et kjent element som går igjen på flere malerier og gir et slags personlig tilsnitt til motivet. Og maleriene er sterkere knyttet opp mot en historie, fragmenter av historier eller minner. I hennes seneste arbeider beveger hun seg helt på kanten til det søte, det kitschy. Dette er en bevisst tilnærming, ettersom ideen om det ærlige står så sentralt. For kitsch er nemlig dét, dønn ærlig. Hun maler ikke ”elg i solnedgang” (ennå), men ingen kan med hånden på hjertet hevde at ikke dét er et flott syn. Vi må være ærlig med oss selv – vi liker jo det gode, det søte, det vakre – og det er kunst så god som noen. Ettersom formatene er såpass store, utfordrer hun publikum til å reflektere om hva som virkelig er viktig, som betyr noe. Som familie, barna, helse, frihet etc. Bildene får oss til å tenke på de vi er glad i, får oss til å føle. La oss nyte det – puste det. Maleriene hennes er ikke bare en inspirasjon - men en oppfordring - til å ta vare på de gode øyeblikkene vi omgir oss med hver dag!                                                                                                   - Henning Johannessen, daglig leder
CV
Utdannelse Veiledning av Helle Kårem, Henriette Emilie Finne og Markus Brendmoe. Elev hos Peter Esdaile og Dag Thoresen Westerdals Reklameskole   Relevant yrkeserfaring ArtAid, Oslo Scandinavian Design Group Sottsass Associati, Milano Landor Associates, Paris Elmwood Design, Leeds Utstillinger 
2015 Galleri Nobel, Separatutstilling 2015 Hole Art Center 2015 Elverum Kunstgalleri, Hamar 2014 Lions Club Tønsberg, hovedutstiller 2014 Hole Art Center 2014 Galleri Walaker 300, Solvorn 2014 Elverum Kunstgalleri, Hamar 2014 Galleri Nobel, Separatutstilling 2013 Kunstforeningen Verdens Ende, Tjøme 2013 Galleri Straume, Vinje 2012 Galleri Nobel, Separatutstilling 2012 Elverum Kunstgalleri 2012 Galleri Straume, Vinje 2012 Galleri Soon, Son, Separatutstilling 2012 Galleri Walaker 300, Solvorn 2011 Galleri Nobel, Oslo, separatutstillig 2011 Tankeranglingfestivalen, Kjerrafossen 2010 Galleri Nobel, Oslo, separatutstillig 2010 Galleri Walaker 300 , Solvorn 2010 Tankeranglingfestivalen, Kjerrafossen 2010 Galleri Straume, Telemark 2009 Galleri Nobel, Oslo, separatutstillig 2009 Galleri Åsgårdstrand 2009 Amnesty aksjon, Stavern 2009 Obamafestivalen på Bolœrne 2008 Galleri Nobel, Oslo, separatutstillig 2008 James Gray Gallery, Santa Monica, Los Angeles,
 
separatutstillig 2008 Christiansands kunstforening 2008 Coda galleries, Park City, Utah 2007 Galleri Nobel, Oslo, separatutstillig 2007 Galleri Skallum, Stabekk, separatutstillig 2007 Raulandsutstillingen, Telemark 2006 Galleri Nobel, Oslo, separatutstillig 2006 Majlis Gallery, Dubai, separatutstillig 2006 Galleri Allmenningen, Bergen 2006 Galleri Bi-Z, Kristiansand 2006 Christiansands kunstforening, grafikkutstilling 2006 Galleri Allmenningen, Bergen 2006 Galleri Grotten, Gjøvik 2005 Galleri Nobel, Oslo, separatutstillig 2005 Galleri Bi-Z, Kristiansand 2002-04 Filmens Hus, Oslo 2002 Fabrikken Oslo, separatutstillig
Utsmykning/innkjøpt  Ullevåll sykehus i Oslo Sunde barne- og ungdomskole i Flekkefjord Statped Vest (spesialpedagogisk kompetansesenter i Vest-Norge) Solgården, Ferie og helsesenter i Spania Frelsesarmeen, Oslo Flåm skule Bygg Reis Deg Statsministeren i Bahrain