Oslokunstneren Cathrine Ruud Hagman (1939) har vært tilknyttet Galleri Nobel i en årrekke. Dette er hennes fjerde separatutstilling ved galleriet.

Ruud Hagman er en særegen kunstner – ikke fordi hun har et rendyrket uttykk, en tydelig signatur eller at man umiddelbart kjenner henne igjen, som så ofte forveksels med et håndfast bevis for kunstnerisk kvalitet. Men fordi hun våger det motsatte: å snakke mange språk, leke med ulike uttrykk, referere til ulike perioder og kunstnere. Noen ganger er hun figurativ, andre ganger nesten helt abstrakt. Noen ganger dveler bildene i flaten, andre ganger i strøket. Det er en misforstått sannhet at det å være kunstner er ensbetydende med å ha ett vokabular, ett uttrykk. Å lage kunst handler vel først og fremst om å være ærlig: å uttrykke det man ønsker fremfor det som er forventet. Dette betyr ikke at det ikke er en rød tråd i hennes kunstnerskap. Ruud Hagman er kolorist, og det er fargen fremfor noe som bærer frem uttrykket.  

 

Ruud Hagman har god kjennskap til kunsthistorien. I dialog med ulike inspirasjonskilder uttrykker hun seg gjennom et rikt og variert stilistisk vokabular. Det er ingen tvil om at det særlig er århundreskiftet 1900 og Paris som er Ruud Hagmans kunstneriske landskap. En tid som nettopp blant annet kjennetegnes av et rikt motivrepertoar – det viktigste var ikke hva man malte, men hvordan. De formale aspekter, fargen og formen, var viktigere enn tematikken. Et tankesett som synes å passe Ruud Hagman. Bildene hennes trer frem gjennom fargenes virking mot hverandre og malingens tekstur.

 

Selv sier hun at det særlig er to kunstnere som har betydd mye for henne: den franske tidligmodernisten Henri Matisse, og ekspresjonisten Edvard Munch. Det er dialogen med den første av dem som tydeligst viser seg i hennes verker – ikke minst i interiørene, landskapene og stillebene. Flaten betones og uttrykket forstekes gjennom bruken av komplementærfager. Dette er ikke det eneste Ruud Hagman har til felles med forbildet Matisse, også hun har nemlig et dyptfølt ønske om å glede sitt publikum med kunsten. Matisse etterstrebet å lage kontemplativ kunst for sitt publikum. Ruud Hagman sier hun ønsker å male bilder som virker stimulerende på fantasien og som oppfattes som positive. Bilder som er gode elementer å ha rundt seg. Titlene og motivene gir oss bruddstykker og antydninger av en historie, men hun lar det være opp til hver enkelt selv å tolke bildene.

 

 

Cathrine Ruud Hagman har deltatt ved en rekke kurs i inn- og utland med profilerte lærere som blant andre Hans Saenger, Astrid Nondahl, Tom Lid, Domenique Boisard og Mitch Waite. Hun hadde sin første separatutstilling i 1986, og har deretter stilt ut blant andre i Galleri OMK i 1991, 1994 og 1997, Galleri Neuberg i 1999 samt Galleri Nobel i 2002, 2004 og 2006 hvor hun både tilhører den faste stallen og er gallerimedarbeider. Ruud Hagman er innkjøp av Oslo Kommune og Ernst & Young.