Annethe Østensen (f. 1960) viser i disse dager sine nyeste malerier i Galleri Nobel. Østensen har særlig gjort seg bemerket gjennom sine drømmeriske vakre aktmotiver. De siste årene har hun hatt en rekke separat- og kollektivutstillinger rundt omkring i hele landet. Østensen har i en årrekke tilhørt den faste i stallen i Galleri Nobel. Dette er hennes tredje separatutstilling ved galleriet.
Det er kvinneakten som står i sentrum for Østensens kunstnerskap. Et gammelt og kjært motiv som aldri synes å miste sin gyldighet. Bildene dveler mellom det abstrakte og konkrete. Kvinneskikkelsene svever eller hviler mot nærmest abstrakte fargeflater. De trer frem fra, eller glir over i bakgrunnen: som demringer av eksistens. I spenningsfeltet mellom figurenes nærvær og fravær oppstår en slags drømmerisk tilstand. Bildene fremstår med et skjørt og nærmest poetisk uttrykk.
Paletten består av vakre grånyanser med innslag av klare toner i blått, rosa eller gult. Figurene selv trer frem som croquistegninger i kull. Individuelle trekk får liten oppmerksomhet. Allmenne stemninger og eksistensielle tilstander kommer til uttrykk gjennom positurene. Figurene uttrykker alt fra glede og samvær til ensomhet og melankoli, men det er alltid en styrke i de nakne skikkelsenes tilsynekomst. Denne tematikken avspeiles også i hennes dyremotiver: Styrken ved å stå alene og gleden ved å være sammen.
Den siste tiden har Østensen også begynt å eksperimentere med helt abstrakte fargekomposisjoner i en langt sterkere og mer pastellaktig pallett enn aktmotivene. Disse kompakte formale maleriene skaper en fin kontrast til den mer dempede sarte kvinneverdenen, både formalt og tematisk.