Louise Kamal (født 1969) teller til en gruppe kunstnere som har bidratt til å revitalisere det figurative maleriet. Man har de siste årene opplevd en ny figurativ bølge på den internasjonale kunstscenen. Mange av disse kunstnerne, der iblant Kamal, tar utgangs punkt i foto som på ulike måter bearbeides i maleriet. Louise Kamal er fast representert i Galleri Nobel, dette er hennes andre separatutstilling ved galleriet.
Kamal har utdannelse både fra tradisjonell kunstskole og fotokunstskole, noe som er med på å forklare hennes hang til å kombinere disse to mediene. Gjennom en årrekke har hun utviklet en spesiell blandingsteknikk basert på bruken av bivoks, foto og collage i oljemaleriet.
Bildene kretser rundt mennesket, og det er også menneskeskikkelsene som er mest fotorealistisk skildret. Verdenen rundt figurene både abstraheres og forsterkes i fargen. Menneskene tas på denne måten ut av sin naturlige sammenheng og føres inn i en slags drømmeverden: En subjektiv virkelighet som ikke er begrenset til tid og sted. Maleriene er mettet med symbolikk, ofte er det dyr eller blomster i bildene som både gir dekorative og allegoriske kvaliteter. Vakre kvinneportretter kombineres med store formfullendte orkideer som gir assosiasjoner til den eldgamle symbolikken memento mori: Alt er forgjengelig, også ungdommen og skjønnheten. Skikkelsene ikles ofte hodeplagg som kan minne om både turban og kalott. Slik veves ulike kulturer og virkeligheter sammen til et mystisk og eksotisk utrykk som etter hvert har blitt et varemerke for Louise Kamal.
Kamal bor og arbeider i dag i Oslo, men kommer opprinnelig fra Trøndelag. I 1997 mottok hun Steinkjer kommunes Kulturstipend for sitt bidrag til kunsten. Hun har de siste årene deltatt ved en rekke utstillinger i inn- og utland i tillegg til at hun blant annet har bidratt som illustratør i Jon Oppdals bok "Fortellinger".