Louise Kamal

Louise Kamal (født 1969) teller til en gruppe kunstnere som har bidratt til å revitalisere det figurative maleriet. Man har de siste årene opplevd en ny figurativ bølge på den internasjonale kunstscenen. Mange av disse kunstnerne, der iblant Kamal, tar utgangspunkt i foto som på ulike måter bearbeides i maleriet. Louise Kamal er fast representert i Galleri Nobel, dette er hennes andre separatutstilling ved galleriet.

Kamal har utdannelse både fra tradisjonell kunstskole og fotokunstskole, noe som er med på å forklare hennes hang til å kombinere disse to mediene. Gjennom en årrekke har hun utviklet en spesiell blandingsteknikk basert på bruken av bivoks, foto og collage i oljemaleriet.

Bildene kretser rundt mennesket, og det er også menneskeskikkelsene som er mest fotorealistisk skildret. Verdenen rundt figurene både abstraheres og forsterkes i fargen. Menneskene tas på denne måten ut av sin naturlige sammenheng og føres inn i en slags drømmeverden: En subjektiv virkelighet som ikke er begrenset til tid og sted.

Maleriene er mettet med symbolikk, ofte er det dyr eller blomster i bildene som både gir dekorative og allegoriske kvaliteter. Vakre kvinneportretter kombineres med store formfullendte orkideer som gir assosiasjoner til den eldgamle symbolikken memento mori: Alt er forgjengelig, også ungdommen og skjønnheten. Skikkelsene ikles ofte hodeplagg som kan minne om både turban og kalott. Slik veves ulike kulturer og virkeligheter sammen til et mystisk og eksotisk utrykk som etter hvert har blitt et varemerke for Louise Kamal.

Hvis man skal forsøke å knytte hennes uttrykk opp mot en kunsthistorisk retning, er det nærliggende å tenke på århundreskiftet 1900 og Wien. Den berømte symbolisten Gustav Klimt grunnla den såkalte Vienna Sezession, en forløper for den mer kjente stilretningen Art Nouveau. Dekor, erotikk og mystikk kommer i høysetet. Fagre menneskeskikkelser og naturens vakre former og vekster ble sentrale motiver fremstilt i en klar og fargesterk palett.

                      Gustave Klimt, ”Mor og barn”

Louise Kamal, ”Beskyttelse”

Kamal bor og arbeider i dag i Oslo, men kommer opprinnelig fra Trøndelag. I 1997 mottok hun Steinkjer kommunes Kulturstipend for sitt bidrag til kunsten. Hun har de siste årene deltatt ved en rekke utstillinger i inn- og utland i tillegg til at hun blant annet har bidratt som illustratør i Jon Oppdals bok "Fortellinger".

”Balanse”

(skrevet til bildet ”Balanse”)

Det fins en lyktebærerske som viser vei

Gjennom kaosnettene i byen

Gjennom kaosnettene i depresjonen

Gjennom de svarteste grottegangene vi løper i

Mens vi kjærtegner og kjærtegnes

Og hender snarere ligner reptilklør enn hender

Og vi blir øglefremmede for oss selv,

Det fins en lyktebærerske som viser vei

Gjennom katakombene av angst

Gjennom nattfjellpassasjene av skam,

Hun bærer en gul lykt i sin venstre hånd,

Og hun bærer en rød lykt i sin venstre hånd,

Og hun viser vei gjennom bydeler uten

Gatenavn eller husnummer,

Hun viser vei gjennom svartskog mot lysninger,

Hun kommer til syne, når du stirrer deg selv

Innover i øynene, foran speilet, uhemmet,

Den røde lykten hennes gløder i ditt høyre øye,

Og den gule lykten hennes gløder i ditt    

venstre øye,

Og hun gir seg selv til kjenne i speilinger

Og hun kommer bare til de, som ikke frykter

                          Døden.

Bertrand Besigye

  Louise Kamal, ”Skjønnhetens elegi”

Louise Kamal, ”Balanse”