1983
Jeg fikk øynene opp for kunst da jeg var ca 14 og så Kjartan Slettemarks portrett av Kongen og Dronningen, en Klorin- og en Grønnsåpeflaske snudd på hodet!  
VENEZIA Kontekst har mye å si for kunstopplevelsen. Jeg befant meg på Veneziabiennalen da bomben gikk av i Oslo 22.07.11. De første meldingene fra Norge var absurde å ta inn over seg, uvirkelig, helt til jeg entret den chilenske paviljongen. Et helt mørkt rom og den knøttlille gruveheisen som ble benyttet i redningsaksjonen i den verdenskringkastede gruveulykken samme år. Da jeg i bekmørket klemte meg inn i den patronformede blikkboksen, kjente jeg på klaustrofobien, traumet, usikkerheten, - håpet. Det var en sterk opplevelse.   SAMFUNNSKOMMENTA Jeg er glad i politisk, eller samfunnskommenterende, kunst. Jeg fascineres av det åpenlyst skjulte. Det vi bruker hver dag uten å tenke over eller tar for gitt. Av internett som ligger klistret rundt hodene våre gjennom trådløse signaler. Avanserte kretskort med uendelige funksjoner umulig for en ukyndig å forstå. Røntgen som kan se gjennom hud og plast. Overvåkning i alt vi gjør. Nanoteknologi, medisiner, GPS, kart og etymologi. Jeg liker kunst som rokker ved vedtatte sannheter og oppfatninger.   Det finnes ca. 500 kameraer nederst i Oslo sentrum. Skaper dette trygghet eller mistenkeliggjøring? Henning K. Johannessen mener det skaper en symbiose mellom overvåkingens gode og dårlige hensikter; økt trygghet og svekket frihet. I prosjektet Brødre som ikke er brødre undersøker Johannessen overvåkingens funksjon. Han har funnet ut at hovedmengden overvåkingssystemer i Oslo baserer seg på symbolsk avskrekking heller enn aktiv overvåking – at det panoptiske maktprinsippet skulle virke ved synet av overvåkningsutstyret. Hvilken nytte har da alle kameraene? Tjener de sin hensikt som kriminalitetsforebyggende tiltak? Sitter det egentlig noen i andre enden og overvåker oss?   Folk flest er blitt såpass vant til kameraer og monitorer at de ikke legger merke til dem lenger. Johannessen vil vise hvor massiv denne overvåkningen egentlig er, og gjøre oss bevisst på det potensiale for misbruk av informasjonen som faktisk er til stede. Den franske filosofen Michel Foucault skrev en gang om et sirkelformet fengsel som gikk under navnet «panoptikon», hvor vokterne fra sin overvåkningspost kunne holde øye med alt som skjedde i fengselet. Et slikt panoptikonsystem er i ferd med å bli realisert i samfunnet. Men ønsker vi en «orwelliansk» «Big Brother-verden»? Det fastlås i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel nummer 8 at enhver har rett til respekt for sitt privat- og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. Er det tilfelle med overvåking på hvert gatehjørne?
CV
Utdanning: 2007-10 Bachelor i Kunsthistorie, universitetet i Oslo
2004-07 Bachelor i Kunst og Design, Høgskolen i Oslo
 
Relevant yrkeserfaring:
2009- Galleri Nobel, Oslo; Daglig leder og kurator
2007-09 Munchmuseet, Oslo; Publikum- og butikkarbeider
2006 Intravision System, Fornebu; Assistent Lyskunst
 
Utstillinger:
2016 Separatutstilling, Tønsberg og Nøtterøy Bibliotek, Tønsberg
2013 Gruppeutstilling, Galleri Nobel avdeling Tønsberg 
2011 Separatutstilling, Cyan: galleri, Oslo
2011 ABG’s minnefondutstilling, Galleri Fryd, Eidsfoss
2011 Stipendutstilling, Cyan: galleri, Oslo
2011 ABG’s minnefondutstilling, Galleri KS, Tønsberg
2010- Galleri Nobel (kommisjon), Oslo
2007 Art Alarm (kollektiv) Eidsfoss Kultursenter, Eidsfoss